top of page
Signe Solberg
Marelokk
 
5. November – 5. Desember 2026

​

​​

I utstillingen Marelokk inviterer Signe Solberg oss inn i et drømmeaktig univers, et sted mellom mørke og morgengry, der nordisk folketro, myter og forestillinger om det beskyttende og truende møtes.

​

Gjennom tre svevende stålskulpturer fra serien Marelokk utforsker Solberg spenningen mellom styrke og sårbarhet, det skarpe og det myke. Skulpturenes fasetterte overflater speiler omgivelsene, mens tekstile elementer og lette, transparente stoffer tilfører en følelse av intimitet og beskyttelse. Med utgangspunkt i folketroens forestillinger om Mara – vesenet som ifølge tradisjonen fremkalte mareritt – skaper Solberg et poetisk rom der skulpturene fremstår som både voktere og fremmede vesener.

​

Utstillingen beveger seg i grenselandet mellom virkelighet og drøm, frykt og trygghet. Den minner oss om drømmenes flyktige kraft og om hvordan forestillinger, minner og lengsler følger oss fra nattens mørke og inn i dagens lys.

​

Signe Solberg (f. 1985) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og bor og arbeider i Hobøl, Indre Østfold. Hun arbeider primært med skulptur, installasjon og stedsspesifikk kunst, ofte i metall og andre industrielle materialer. Solberg har hatt separatutstillinger ved blant annet Vigelandmuseet, Bomuldsfabriken Kunsthall, Kristiansand Kunsthall og Trøndelag senter for samtidskunst. Hun har også utført en rekke offentlige kunstoppdrag, og arbeidene hennes er innkjøpt av flere offentlige kunstsamlinger.

​

​

​

Om du våker eller drømmer*

Av Nina Mauno Schjønsby

 

Du befinner deg et sted mellom mørke og morgengry; det er vargtimen. Den timen da ulven streifer stille gjennom fuktig lyng og ugla stryker over tretoppene. Den timen da marerittene er på sitt mest livaktige. Og våkner du nå, møter du deg selv på ditt mest sårbare.

 

Signe Solbergs tre skulpturer Marelokk ligner vesener fra andre verdener. Serien er utført i stål; den ene er lys, den andre blåsort og den tredje gyllen. De henger fritt fra taket og lar seg lett sette i bevegelse. Sakte roterer de rundt. De svever, men hver av dem har avleggere i tak og på gulv, som forankrer dem i rommet.

 

Stålet har tydelige sveisepunkter. Det har også en speileffekt, som gjør at det tar opp i seg omgivelsene. Kanskje får du et glimt av deg selv i en av fasettene.

 

I over tjue år har stål vært Solbergs fremste materiale.

 

I nordisk folketro trodde man at stål hadde beskyttende egenskaper. Det var en utbredt forestilling at mareritt ble skapt av Mara, en vette som tok seg inn gjennom nøkkelhull og sprekker i veggene, overfalt sitt bytte og red på dets bryst. Hun kunne rote rundt i håret på den sovende og lage en uregjerlig floke, eller det man kalte en «marelokk». Men stålet var et åndelig vern mot Mara og andre onde makter. Skarpt metall ville beskytte den sovende mot onde drømmer, enten det ble hengt over senga eller lagt under puta.

 

Så dette er et råd fra fortiden til den som våker: Finn en kniv av passende størrelse. Ta den ut av sliren. Den første natten legger du kniven under hodeputa.

 

De tre skulpturene er bygget opp av en rekke skarpe fasetter i stål. Iblant ender de ut i en energisk spiss, som peker advarende mot deg. Men ser du nærmere etter, er noen av de innerste fasettene i skulpturens kjerne dekket av tekstil og forvandlet til myke puter. Avleggerne på gulvet har også slike puter; så annerledes enn det skarpe stålet. Disse putene vekker assosiasjoner til noe intimt og beskyttende, som klærne vi bærer, kosedyret til et barn eller sengetøyet vi sover og drømmer i.

 

Drømmene er vår innerste frykt og vår dypeste lengsel.

De kommer til oss som ubudne gjester i de underligste forkledninger.

Foranderlige og uhåndgripelige.

 

Det fantes også andre botemiddel mot Mara, så her følger enda et råd fra fortiden: Gå ut i skogen og let etter en marekvist; en kvist som har vokst seg til en reirlignende floke, i bjørka eller furua finner du slike. Marekvisten vil fange Mara og beskytte den sovende. Den andre natten lar du marekvisten henge fritt fra taket over sengas hodegjerde.

 

Lette tekstiler i rosa, beige og grønn chiffon henger fritt fra tak til gulv. De bukter seg i rommet og lukker seg forsiktig rundt de tre skulpturene.

 

Ligner de fortsatt vesener fra andre verdener, spør du kanskje. Ja, på et vis, vil jeg svare da. Den ene skulpturen er lys og minner om en vekst med tette kronblader – en enorm frostrose, som har overlevd solens stråler. Den andre er blåsort og ligner en diger fugl med sotete vinger; en slags føniks som er stått opp fra asken – og avleggeren under den ligner et rede. Den tredje skulpturen har en gyllen patina og minner om en kriger i rustning, klar til å beskytte og angripe på én og samme tid.

 

Eller så ligner de noe helt annet; det er opp til enhver.

 

Et siste råd fra fortiden handler også om drømmer: Gå ut på engen og plukk syv ville blomster – det kan være prestekrage, tiriltunge, rødkløver, skogstorkenebb, blåklokke, smørblomst og forglemmegei, eller de slagene du måtte finne. Den tredje natten legger du én av hver sort under hodeputa. Da vil marerittene slippe taket, og det du drømmer vil dessuten bli sant.

 

Og kanskje er ikke det helt sant. Men om du drømmer en vill, varm og lykkelig drøm, vil den uansett henge igjen i kroppen.

 

Sive inn i den lyse dagen og følge deg dit du skal.

 

​

*Teksten er skrevet i forbindelse med utstillingen Signe Solberg: Marelokk, ved RAM galleri, Oslo, 5- november – 5. desember 2026.

 

​

©2022 by RAM galleri. Org. Nr. 915 008 852
Opening hours

Tue-Fri 12-17

Saturday 12-16

Kongens gate 15

0153 OSLO

bottom of page