Ane Lan

HVIT

26.februar - 27.februar 2016

HVIT vises i et gallerirom, en white cube der den tar formen av en ritualistisk konsert- og danseperformance som reflekterer over religiøse billeder i relasjon til den seksuelt ladede aldrende manlige kroppen. HVIT er co produsert av BIT-teatergarasjen og er støttet av  Kulturrådet, Fond for Lyd og Bilde og Fond for Utøvende Kunstnere. 

En ritualistisk konsert- og danseperformance som dykker inn i framstillingen av den aldrende mannlige kroppen og hans seksualitet. 

HVIT vises i et gallerirom, en såkalt white cube.  

Det blir en ritualistisk konsert- og danseperformance som dykker dypt inn i den symbolske framstillingen av den aldrende, nakne, hvite og mannlige kroppen og hans seksualitet, slik den er blitt presentert i religiøse doktriner i fortid og nåtid.

 

 

Michel Foucault pekte i 1984 på at istedenfor å anta at seksualiteten er blitt systematisk undertrykket i de siste århundrene i vestens historie, burde vi heller se på seksualiteten i samme periode i forhold til utviklingen av vitenskapen og den tilhørende oppfatningen av at sannheten er «rasjonell»: «...vi krever at seksualiteten snakker sant om sin sannhet, endelig avslørt og tydet, og vi krever at den forteller oss vår sannhet, eller snarere den dypt nedgravde sannheten om den sannhet om oss selv som vi tror vi er i besittelse av i vår umiddelbare bevissthet.». 

I de spirituelle tradisjonene i østen derimot, ble kunnskap om seksualiteten holdt hemmelig – ikke grunnet synd og skam, men fordi den var en kraft som måtte bevoktes, gjort tilgjengelig kun for de få gjennom hengivelse og øvelse; en mestring av kroppen, en livets eliksir og en portal til den spirituelle verden. Spørsmålet er om dagens new age og queer-performance kan komme på nivå med oldtidens ritualer som overskred kjønn og kropp.