På väggen hänger ett familjefoto som är taget för några år sedan. 

Det är sällan hela familjen är samlad så nu har de bokat tid hos en fotograf. 

De funderar över hur de ska klä sig. 

Mormor och morfar ska ha kolten på sig, det tycker barnen är självklart.

Barnen äger inga koltar. 

Om de klär sig i ljusblått? Ja, ljusblått är en bra färg, neutralt.

 

NORSK 
Erika Stöckel jobber hovedsakelig med keramikk der de svulmende skulpturene fungerer som en representasjon av kroppen. I denne utstillingen undersøker hun en kolonial prosess med strukturell skam som verktøy og hvordan den skammen har gjennomsyret generasjoner. Den undertrykte kroppen er i fokus i Stöckels arbeid. Spørsmålet om en normativ kropp og hvordan vi gjør subjekt til objekt gjennom våre blikk, er gjennomgående i hennes praksis.

 

I utstillingen Sense of Shame har hun tatt utgangspunkt i en samtale på kjøkkenet med bestemor og bestefar. Bestemor vever et bånd, ikke til noe spesielt. Hun har mønsteret i hodet og vevstolen er hennes mors gamle. Bestefar forteller om et program på radio der de snakket om gjenbegravelser av samiske hodeskaller. Men hva betyr det når skaden allerede er gjort. De drikker kaffe og årets første snøfnugg har allerede ankommet.

​

I utstillingsrommet møter vi en vegg av fliser med kjevlet leire. Avtrykket fra et vevd bånd som kunstneren selv prøvde å veve oppløses og snor seg over flisene. På et stillas av metall klemrer en skulptur i off-white porselen seg fast. På den andre veggen henger familieportrettet, og på krakker rundt i rommet er det skulpturer i forskjellige blå nyanser.

​

Erika Stöckel (f. 1989, Kiruna) har en MFA fra KHIO, 2017, og bor og jobber i Oslo. Hun har deltatt på utstillinger på bl.a. Sven-Harrys Konstmuseum (Stockholm), Konstmuseum i Norr (Kiruna), OpenART (Örebro) og Nordnorsk Kunstsenter (Svolvær) og hadde soloutstillinger på KRAFT (Bergen) og Galleri Konstepidemin (Göteborg). Stöckel er innkjøpt av Swedish Arts Council og Gothenburg Art.

​

 

ENGLISH
 

Erika Stöckel works primarily with ceramics, creating installations where bulging sculptures act as representations of bodies. Her work in the exhibition Sense of Shame examines a colonialist process that use structural shame as a tool for oppression through generations. The oppressed and normative body and a questioning of how the subject is made into an object through the gaze, is the focus point of Stõckels artistic practise.
 
The exhibition Sense of Shame, departs from a conversation between the artist and her maternal grandparents. The conversation takes place in their kitchen, while the grandmother is weaving a ribbon. The pattern comes from her recollections and the loom used to belong to her mother. Meanwhile, the grandfather comments on a radio program where the reburial of Sami remains was discussed. What is the point, when the damage is already done? They drink coffe and the first snow of the winter has already fallen.
 
Erika Stöckel (b. 1989, Kiruna, Sweden) graduated MFA from The Oslo National Academy of the Arts (KhiO) in 2017. She lives and works in oslo and has participated in exhibitions at Sven Harrys Konstmuseum, Stockholm, Konstmuseum i Norr, Kiruna, OpenART, Örebro, and Nordnorsk Kunstsenter, Svolvær. She has had soloexhibitions at KRAFT, Bergen, and Konstepidemin, Gothenburg. She is represented in the Swedish State Collections and the Gothenburg Municipal Collections.

​

​

Works list:

Erika Stöckel_Sense of Shame

​

​

​