RAM Galleri
20 års jubileumsutstilling

19. november 2009 - 14. februar 2010

Et automatisk smil

av Thomas McQuillan

Åpning torsdag 26. november kl. 19

Kurator statement

Dette er en konstruksjon som gir alt det har for å gjøre seg i stand.

Dette er en konstruksjon som bruker hele seg, rommet og det rommet er basert på, til å bli konstruksjon. Verken mer eller mindre.

An Automatic Smile av Thomas McQuillan - andre forsøk

Detter er en konstruksjon som gjennom sin tyngde skaper friksjonen som er nødvendig til å konstruere seg sammen med den hvite kube.

Det er en tørr konstruksjon. Uten bindemidler, men med en bestemt festeteknologi.

Konstruksjonen er i sitt vesen statisk bestemt.

For enhver konstruksjon i hvile gjelder det for systemet av samtlige ytre krefter og ytre momenter at den resulterende kraft og det resulterende moment i et gitt punkt er lik null.

Konstruksjonen er i sitt temperament statisk ubestemt.

For ikke alle understøtningsreaksjoner og ikke alle indre krefter eller snittstørrelser kan beregnes ved bruk av statikkens hovedsetning alene. For denne konstruksjonen kan ikke sies at hviler.

An Automatic Smile av Thomas McQuillan - en introduksjon til astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard’s senere introduksjon av ’An Automatic Smile’

Dette er en konstruksjon som gjennom sitt vesen og temperament videre eksploderer/imploderer den hvite kube.

Frem til nå hang rommet i løse luften. Med Carpenter/Norris’ ’re-åpning’ fikk den stemning og kontekst. Konstruksjonen i ’An Automatic Smile’ viser oss veien ned og opp. Rommet er forankret i rommet. Innsiden ble nå forankret i utsiden og er ikke lenger et abstrakt men er konkret.

Er det noe i det automatiske smilet som gjør det mulig å presist lokalisere rommet? Dette håper vi å få svar på når astronomen Ødegaard populariserer konstruksjonen, den hvite kube, innsiden og rommet som aldri var det samme. …og vi venter spent på svaret.

An Automatic Smile av Thomas McQuillan - fjerde og siste forsøk

Uten forvarsel og kuraterte ideer, det automatiske smilet traff meg umiddelbart og med all sin meningsløse kraft.

Åtte år er gått siden jeg så smilet først og konstruksjonen deretter.

…og fortsatt får det meg til å grine.

Konstruksjonen er som smilet radikalt meningsløs.

Smil er radikatl meningsløse. Vi vet fortsatt ikke med sikkerhet hvorfor smilet finnes, hvor det kommer fra og hva det utløses av.

Men smile gjør det.

Og det eksploderer og imploderer – rommet, oss, og alle sine omgivelser - om og om igjen - vi kan ikke få nok av det… smilet.

Takk for smilet Thomas.

Rolf Gerstlauer – 26. November

Biografi

Rolf Gerstlauer er professor ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo og driver sammen med sin partner Inger Molne et lite atelier i Oslo. Studio Gerstlauer Molne jobber med arkitektur, film, fotografi, koreografi/dans og nå også støyproduksjon. Som arkitekt har Gerstlauer et hat/kjærlighetsforhold til den hvite kuben, som konstruktør og skapende mennesket derimot er den utvidete og eksploderte/imploderte hvite kuben selve grobunnen for alt hans virke. Tidligere arbeider med den hvite kuben omfatter bl.a.: Momentum 2000 – nordiske biennale for samtidskunst (with Moment Arkitektur), Oslo Kunsthall – Oslo 2000-2003, Contiguity 1999 - AHO, Arkitektur som Infrastruktur – Nasjonalmuseet for Arkitektur Oslo (with StudioB3), ‘Zeitraumzimmer’ - Uri/Sveits, og ‘Headhunting’ – DogA/Dansens hus Oslo.