RAM Galleri
20 års jubileumsutstilling

19. november 2009 - 14. februar 2010

Et forsøk på å eksplodere / implodere den hvite kube

en lagdelt konstruksjon i tid, rom og sted

av Rolf Gerstlauer (kurator)

– aktiv/(de)konstruksjon frem til 14. februar 2010

book release - a-one-of-a-kind book:
Eine Versuchte Geschlechtsbestimmung des Waisen Kubus – et animert vitenskaplig utdrag av og om kontiguitet

Av Angeliki Dimaki-Adolfsen og Jonas Adolfsen

Åpning torsdag 21. januar kl. 19

Jeg har sjelden peiling på hva jeg gjør. Det gjelder også når jeg tar del i forsøket på å eksplodere/implodere den hvite kuben. Jeg forstår ikke fullt ut hva jeg deltar i. og tenger derfor ofte hjelp av andre for å finne ut hva jeg skal gjøre og hvordan.

Det kan virke forstyrrende, men er – som dere alle sannsynligvis vet – ganske komfortabelt. Det er komfortabelt for meg – og jeg tror det er komfortabelt for de fleste av oss som gjør – og uansett hva det er vi gjør.

Interessen for den hvite kuben og dens alter ego og / eller – hvis det fines noen- dens antonym, er hva jeg er sikker på. Hva jeg gjør med denne interessen forblir til en viss grad usikkert.

Nesten på dagen ti år før åpningen av RAM galleris 20 års jubileumsutstilling; Et forsøk å å eksplodere / implodere den hvite kube, jobbet jeg med en annen hvit kube: galleriet i den tidligere Arkitekt- og design høgskolens lokaler skulle forberedes for en utstilling om arkitektoniske tegninger og bilder.

I arbeidets gang med å forberede den hvite kuben for utstillingen, endret den hvite kuben seg. Hvorfor den endret seg er vanskelig å forklare, men det kan ha med jakten på det optimale å gjøre. Uansett hva man leter etter. Men den hvite kuben endret seg. Ikke mye egentlig, men den endret sego g fremstod anderledes. Likevel tilhører den fremdeles de hvte kuber.

Utstillingen fant sted og utstillingen deltok i endringen av den hvite kuben. Men den var ikke alene om å gjøre det.

Idag,

Torsdag 21. januar
markerer vi release of a-one-of-a-kind book med den tyske tittelen:

Eine Versuchte Geschlechtsbestimmung des Waisen Kubus –
ein animierter wissenschaftlicher Auszug von, zu und aus Kontiguität - av Angeliki Dimaki-Adolfsen og Jonas Adolfsen.

Jonas og Angeliki fikk utlevert materiale som bestod av to sett med fotografier. Den ene settet viser en gruppe på fem nakne mennesker (kvinner og menn) som den udraperte menneskekroppen I kunsten, mens det andre settet viser en ung kvinne I skjøre klær og viser sannsynligvis noe helt annet. Begge settene ble fotografert med to typer film, og med hele tiden endrede blenderåpning og lukketid. Begge settene ble tatt inne I gallerirommet til den tidligere arkitekturskolen og mens den nevnte utstillingen fant sted - men etter stengetid.

Fotografiene inngikk ikke I den omtalte utstillingen , men de inngikk I andre. Selv om det er usikkert hvorfor de ble til var de uansett konstruktive. De inspirerte nye arbeider og andre gjøren og det I motsetning til et opplagt motiv eller argument.

Ti år etter at de ble skapt er det på tide å slippe dem. Den uutholdelige phatos med den patetiske narrasjonen skal bli avslørt, eksplodere, implodert og dekonstruert ag hvem kan gjøre det bedre enn Angeliki Adolfsen-Dimaki og Jonas Adolfsen, et gift par og kjære venner av meg, tidligere og snart tidligere studenter I Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo…

Både Jonas og Angeliki har I løpet av studiene sine – på egen hand men også som par – jobbet med og om den hvite kube, flere ganger og med applaus. Begge viser også en sterk interesse i fotografi og levende bilder. Jonas brukte et halvt år av studiene sine med å bevege still bilder inn i et arkitektonisk skapt rom, mens Angeliki et år senere brukte like mye tid på å observere sin egen persepsjon og forsøke å skape arkitektonisk mening ut fra dette og gjennom omarrangering og nylesning av det som hadde beveget seg så friksjonsløst tidligere.

Det eksisterer alltid et nært slektskap mellom arkitektur og film. Akkurat som film og arkitektur forholder seg til ‘noe’, forholder arkitektur og film seg til hverandre.

Hva om Angeliki og Jonas blir bed tom å stille spørsml ved og/eller besjele den hvite kubes kjønn – dens autoritet, nøytralitet, elskverdighet, ondskap, tomhet og eller subtilitet – gjennom stillbilder de ikke selv hadde skapt – og i en bok og ikke som film – og som et par – som det mallige blikk – som det kvinnelige blikk- Ville noe bli avdekket, dekonstruert, opphevet – eller ville konstruksjonen forbli meningsløs?

Med dette vil jeg gjerne løfte glasset til en skål og ønske velkommen til bokslippet av en “one-of-a-kind-book” av Angeliki og Jonas – må de kape fornuft ut av det hele.

Skål!

Oversatt av og Kristine Fresvig

Biografi

Rolf Gerstlauer er professor ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo og driver sammen med sin partner Inger Molne et lite atelier i Oslo. Studio Gerstlauer Molne jobber med arkitektur, film, fotografi, koreografi/dans og nå også støyproduksjon. Som arkitekt har Gerstlauer et hat/kjærlighetsforhold til den hvite kuben, som konstruktør og skapende mennesket derimot er den utvidete og eksploderte/imploderte hvite kuben selve grobunnen for alt hans virke. Tidligere arbeider med den hvite kuben omfatter bl.a.: Momentum 2000 – nordiske biennale for samtidskunst (with Moment Arkitektur), Oslo Kunsthall – Oslo 2000-2003, Contiguity 1999 - AHO, Arkitektur som Infrastruktur – Nasjonalmuseet for Arkitektur Oslo (with StudioB3), ‘Zeitraumzimmer’ - Uri/Sveits, og ‘Headhunting’ – DogA/Dansens hus Oslo.